Jeg vet ikke hvor mange som sjekker ut denne bloggen, men jeg har i alle fall byttet plattform til www.nouw.no

S bloggen min finner du HER

www.XANJAC.com

 


Hver dag man str opp, tar man p seg en maske. En maske som andre definerer deg ut ifra. Blid og hyggelig, morsom og pliktoppfyllende. Flink p skolen, glad i vennene sine. Pen. Alltid med et smil om munnen. Lykkelig, ikke sant? Godtatt. Og vellykket. Det er det alt handler om. Det er slik vi vil bli oppfattet. Som om alt er perfekt.

Det er derfor vi tar p oss disse maskene. For skjule oss selv. Har du en drlig dag gr du p skolen likevel, og du smiler, du sier hei og er hyggelig, fordi det er den personen du vil bli oppfattet som. Du tar p deg personen du nsker vise - den du vil andre skal tro at du er.

Disse maskene blir vanskelige holde fast ved i lengden, spesielt nr man ikke har det bra. Det blir vanskelig ta p seg en maske som forteller alle at du har det bra, nr du egentlig ikke har det bra i det hele tatt. Man nsker at noen skal fors, at noen skal se deg. Virkelig se deg.

bli sett er et menneskelig behov. Anerkjennelse er et menneskelig behov. Absolutt alle nsker anerkjennelse. De nsker at andre individer skal bry seg om dem, de nsker oppmerksomhet og de nsker godkjennelse. Man vil vre godkjent og godtatt. Nr man alltid gr med en maske, blir det til slutt vanskelig fle seg godkjent. Fordi du vet at de ikke ser den du egentlig er. Da fler man seg alene igjen - fordi ingen ser bak masken. Ingen ser den virkelige deg. Og det er da er man virkelig er alene...



Jeg snakket med en venninne i gr. Mens de andre spiste nyttrsmiddag og vi ventet p raketter og nsker om et godt nytt r. Med god mat, alkoholinntak, bilder, snapchat, instagram, meldinger og telefonsamtaler. Klemmer og kyss. For ikke glemme dansing. Det ble en lang samtale, som tross at vi snakket om noe litt alvorlig, betydde ekstremt mye for meg. Fordi jeg ble mtt med forstelse.

Jeg hadde den beste nyttrsaften jeg noen gang har hatt i gr. Det var fantastisk. Og jeg koste meg med venner og venninner som jeg vet vil meg vell. Jeg lo. S jeg kjente det i magen. Smilte av glede, og ikke fordi jeg flte jeg mtte.

I dag er det noe helt annet. Jeg fler at kroppen er tappet for energi. Jeg har sovet lenge. Jeg sovnet da jeg kom meg hjem igjen fra Hemsedal ogs. S vknet jeg. Begge armene mine hadde sovnet, s jeg klarte s vidt reise meg opp av sengen. Og tomheten jeg kjenner i kroppen er verre enn hva den var fr jeg sovnet. Og jeg er trist. Egentlig uten at jeg vet hvorfor. S jeg begynner grte. Jeg legger meg ned i sengen igjen og grter.




Andre juledag snakket jeg med en kompis av meg. Vi snakker ikke s ofte. Man snakker ikke s ofte med de gamle vennene sine. Alle fr seg liksom et nytt liv. Med nye mennesker. Nye rutiner og nye regler.

Han var full og jeg var edru. Og han dro opp instragram kontoen min Girlyyfashiion, noe de fleste gjr om de mter meg ute. De erter. P en koselig mte. "Girly, girly, fashi, fashi", er det for eksempel en som sier hver gang han ser meg. Og jeg synes det er kjempegy. Men denne vennen, han hadde et annet budskap komme med.

For jeg har makt. Det var hva han ville frem til. Hvor mange unge jenter som flger denne inspirasjonskontoen min, hvor jeg legger ut bilder av perfekt mat, feriesteder, perfekte mennesker og dyre antrekk. Hvor snart 60 000 mennesker flger meg.

"Ikke gjr noe med deg selv, Anja. Vr s snill. Du er bra nok som du er."

Jeg begynte frst le. Fordi han var full. Og jeg tenkte at han bare tullet. Etter hvert skjnte jeg at han mente hvert eneste ord han sa. Og jeg forstod akkurat hva han mente.

Vi har snakket om det en del for tiden. Vi jentene. Kanskje spesielt jeg og bestevenninnen min. Om hvordan silikon har blitt s vanlig. Restylane er ganske normalt det ogs. Falske yevipper er ikke noe sprsml engang. Og plutselig har vi begynt skjnne at det er en del med falske rumper ogs.Noen vil si: "S bra. S bra at vi har disse mulighetene, s jenter med komplekser kan f endret p seg selv og f et mye bedre selvbilde." S disse ogs kan fle seg bra, som ikke har flt seg bra i det hele tatt. Og jeg har jo tenkt p det selv. Restylane. Silikon. Jeg har hatt falske yevipper, og hadde det ikke vrt for at jeg ikke kan motst pelle de av, hadde jeg sikkert hatt det enda.

"Hvorfor skal du ville ha silikon??!", spr folk, om temaet blir dratt opp. Jeg har jo ganske store pupper fra fr. "Du trenger det ikke", fr jeg hre. Men hodet mitt sier noe helt annet.For jeg har ikke snne pupper som jenter i bikini p instagramhar. Jeg synes mine er rare. Kanskje stygge ogs. Fordi jeg er vant til se bilder av jenter med silikon, hvor puppene s si er perfekte. Hva blir jeg i forhold til det?

Og det er kanskje det som er det strste problemet. Hva blir vi, alle de jentene som ikke fikser p utseende, i forhold til alle de som gjr det?



Jeg og en venninne s p "det beste vorspielet" her om dagen. En serie hvor b-kjendiser konkurrerer om ha det kuleste vorspielet. Omtrent alle jentene som var med hadde silikon. Noen av dem hadde restylane i leppene. Hadde kanskje en av dem fylt noe i rumpen sin ogs? Hadde de botox andre steder i ansiktet? Extensions?

S fr man hre guttene som beskriver hvor deilige disse jentene er. Hvor pene de er.

Vil man ikke vre like fin selv? Vil man ikke bli snakket om p den mten, som guttene snakker om dem? Selvflgelig vil man det.

Og da kommer sprsmlet... for hvordan kan en som meg, uten stor rumpe, perfekte pupper, eller unaturlig lange vipper, bli sett p som samme mte som disse jentene? Hvordan kan jeg konkurrere? Hvordan kan jeg vinne?

Samtalen andre juledag traff meg skikkelig. For jeg er en av de som poster bilder av disse jentene. Disse jentene andre jenter elsker. De jentene som fr tusenvis av likes og har hundrevis av beundrere. "Ingen ser snn ut i virkeligheten", sa han til meg. "Det skaper et urealistisk bilde av hvordan man skal se ut."

Og det han sa er s sant. Og det er s skummelt. Og det verste er at jeg er en av bidragsyterne til dette selv. Jeg er en av de som elsker Instagram. Jeg har tre profiler. En personlig. En inspirasjonskonto. Og n har jeg begynt en ny inspirasjonskonto.

"Du kan gjre noe med dette", sa han. Og det er nettopp det jeg vil gjre. Akkurat n.
Fordi dere tror kanskje jeg har alt. Du tror kanskje at livet mitt er s mye bedre enn ditt. Og det er forstelig. For det er jo hva jeg gir inntrykk av. Men det er overhodet ikke realiteten. Og det er det ingen av dere som vet en dritt om.

For noen mneder siden satt jeg p et venterom i Bergen. Venterommet i den allmennpsykiatriske poliklinikken. Nervs. Spent. Men mest av alt flte jeg meg totalt mislykket. Tom for hp. Med en klump i halsen og en uthulet flelse i brystet. Om det var min frste samtale med en psykolog? Tvert i mot.


Samtaler med offentlige personer har vrt en del av livet mitt siden jeg var tretten. Jeg husker dagen mamma frst foreslo at noe mtte gjres. Jeg l p en madrass p gulvet inne hos hunog pappa. Med lyset p og dren pen inn til stuen, s jeg kunne hre alt de drev med. At de var der. Likevel begynte hjertet banke. Likevel begynte tankene snike seg frem i hodet. Trene begynte renne. Og s begynte skrikingen. For det var noen utenfor vinduet. Det var noen i klesskapet. Og alle hadde samme intensjon:

drepe meg.

Disse mennene var overalt. Spesielt i biler. Derfor turte jeg ikke sykle til skolen. Jeg turte s vidt st alene og vente p bussen - selv med mamma stende i vinduet, s jeg kunne se at hun stod der og fulgte med p meg. Om hun ikke gjorde det fikk jeg panikk. For da kunne de komme. drepe meg. Voldta meg. Eller bare skade meg. Dette var de samme som spionerte p meg hele tiden. De som skulle stikke lange kniver opp gjennom madrassen og rett gjennom meg. De som stod gjemt i dusjen om dusjforhenget var dratt for, og de som gjemte seg i taket p skolen som skulle ta meg om jeg vget g p toalettet alene.

Slik fungerte hverdagen min. Dette var verdenen jeg levde i. Og det var slitsomt. Jeg var fylt av redsel, fordi farene truet rundt hvert eneste hjrne. Likevel mtte jeg overleve sosialt. Jeg smilte. Lo. Var med p mye. Var flink p skolen. God p fotballbanen og p scenen. Og jeg fortalte aldri noen hva som faktisk foregikk i hodet mitt. For det er slikt man ikke snakker om. Man snakker bare om slik om man vil ha oppmerksomhet. Og det var ikke det jeg ville ha.



Det har skjedd mye gjennom rene p skole. Og slike ting som angst dukker ikke bare opp av seg selv. Jeg studerer psykologi og er ekstremt klar over det. Jeg vet hva som utlste det. Og de som har gtt i klasse med meg, eller vrt venner med meg, vet innerst inne hva som frst gjorde meg s srbar.

Jeg kunne skrevet en hel bok om dette. Noe jeg for s vidt allerede har gjort. Jeg skulle nske jeg kunne publisere alt. Absolutt alt. Kopier av meldinger jeg har ftt. Screenshots av samtaler. Jeg skulle nske dere kunne hre i deres eget hode alle kommentarene som ble slengt. Se ringene som ble lukket. Blikkene som ble sendt. Hvor mye dritt folk faktisk sa, sendte og gjorde.

Moren min har skrevet en bok om livet mitt. Frem til niende klasse, hvor det ender med at jeg tar selvmord. Hvor ille er ting da? kan man sprre seg selv. Nr en mor forstr at sin egen datter vil ta livet sitt.

Jeg visste ikke at man glemte s mye av livet sitt fr jeg leste det hun hadde skrevet i fjor. Jeg grt for hver eneste linje jeg leste. For jeg kjente igjen alt som stod der... jeg hadde bare glemt det. Og da er det ikke rart at dere glemmer ogs. For om JEG, som fikk alt drittet, ikke husker alt jeg fikk. Hvordan skal dere da huske det?

Dere var jvlige. Og jeg skulle nske dere husket hvor jvlige dere var. Jeg skulle nske jeg kunne kopiere opp en utgave av den boken til hver eneste en av dere, og jeg skulle nske dere grt dere i svn av drlig samvittighet. Syvende og niende klasse har vrt to av de vanskeligste rene i mitt liv. Jeg ville bytte skole. Jeg ville ikke bo p Gol lenger. Og jeg ville d. Jeg var fjorten r og ville ta det lille livet mitt, selv om jeg ikke hadde levd en fjerdedel av det engang.

Men det snudde. Og selv om det bare var noen f av dere som kom og sa unnskyld, godtok jeg det bare. Jeg ville jo ha det bra. Jeg ville jo ha det fint. Jeg ville jo vre venner med dere.

Vgs kom. Med forferdelige nedturer og fantastiske oppturer. Med en utrolig kjreste, et grusomt brudd. Venninne krangler. Fester. En ny kjreste, et nytt brudd. En russetid som var bde god og vond. Ting alle gr gjennom. Ting alle skal takle.

Og jeg taklet det ikke.

Da jeg var seksten lrte jeg meg et nytt ord. Deprimert. Og jeg lrte meg kjenne betydningen av det ogs. Jeg lrte meg hva det virkelig betyr. Men som med angsten var ikke dette noe man skulle snakke om. Og tanker om selvmord? Hvem skulle man fortelle det til, uten at et hrtes ut som man var oppmerksomhetssyk?

For hvem brydde seg egentlig om meg? Om jeg var trist p skolen en dag, om jeg grt p en fest. Hvem brydde seg? Hvem kunne med hnden p hjertet grte sammen med meg fordi jeg hadde det vondt? Ingen.


Jeg fikk hre at jeg skulket. For det var det Anja gjorde. De dagene hun mtte g tidlig, eller hun ikke kom p skolen i det hele tatt, da hun enten hadde psykologtime, eller grt s mye at hun ikke kom seg opp av sengen. Da skulket hun. Og jeg lot det vre snn. Jeg lo med alle sammen og latet som at jeg hadde skulket.

skjule meg selv er hva jeg har gjort hele videregende. Det er det jeg har prvd gjre etter videregende ogs. La alt det vonde komme ut i bker jeg hper jeg en dag fr publisert, eller i dokumenter ingen fr lese. Deretter bare late som at alt gr bra. Smile til alle og prve vre s hyggelig som mulig.

Og det er her flesteparten faller av lasset. Det er her ting skurrer, fordi kun et par av dere har visst at noe virkelig har vrt galt. P grunn av masken min. P grunn av hvor opptatt jeg har vrt av vre bra nok. For ikke bli sett p en som klager og syter, for ikke bli sett p som oppmerksomhetsyk har jeg tviholdt p denne masken. Som noen ganger har sklidd litt bort om jeg har ftt for mye alkohol i blodet, eller om noen har tullet litt for mye.

Vet dere hva? Jeg er drittlei masken min n. Jeg er lei av unnskyldninger. Jeg er lei av late som om alt er fint. Jeg er lei av late som om alt gr bra. For det gjr det faktisk ikke.

Jeg gikk rundt p videregende og flte meg dd innvendig. En gang i blant hoppet jeg i taket. Da var jeg ikke bare glad. Jeg var i lykkerus. Munnen min stoppet ikke, og jeg kunne snakke kontinuerlig i en time, samtidig som jeg danset til jeg ble svett. Det var liksom ikke noen mellomting. Enten var jeg begravd i et hav av negativitet, hvor det ikke fantes et eneste lys. Eller s var jeg p topp. Og jeg var redd. Redd for at jeg bare ikke taklet disse normale humrsvigningene som alle jenter har.

Den dagen jeg satt meg ned i stolen hos psykologen min i Bergen, skjnte jeg at det var noe annerledes. Jeg ville virkelig finne ut av hva som var galt. For selv etter psykolog timer hver eneste uke siden frste klasse p vgs, ble ikke ting bedre.Psykologen min begynte som normalt smprate. Spurte hvordan det hadde gtt den siste uken. Hva jeg hadde spist. Om jeg hadde kastet det opp, som jeg normalt pleier gjre. Hva som hadde ftt meg til grte. Hvilke tanker jeg hadde hatt. Da jeg var ferdig ble hun stille. "Anja. Den forrige psykologen din har egentlig stilt en diagnose."

Jeg satt egentlig bare stirret ut i luften, som jeg alltid pleier. Men dette fikk meg faktisk til se p henne. "Hva?" Hjertet mitt stoppet nesten. "Cyklotymi. Som beskriver akkurat hva du har forklart." Etter et par tester og noen samtaler til, ble det liksom stadfestet. De hadde utredet meg for bipolar lidelse. Jeg led av en slags undertype av dette. Cyklotymi. En genetisk sykdom som kan bli utlst av miljfaktorer, og som kan bli kontrollert av medisiner. Denne medisinen m antakeligvis flge meg gjennom resten av livet. Antipsykotika. For holde stemningsleiet stabilt.

Da jeg fortalte dette til en god venn av meg, fortalte jeg han at det fles ut som jeg sitter lyver. At jeg finner p en historie. For det er hva jeg er redd for... at alle tror jeg finner dette p, eller gjr det for oppmerksomhet. Han sa det var en god forklaring. Og jeg hper det. Jeg hper ikke folk tror jeg gjr dette for oppmerksomhet.

Theatre Masks Happy And Sad, Laugh And Cry vector illustration All parts are editable


For du trodde kanskje jeg hadde det bra. Du har kanskje tenkt at jeg ikke har noen grunn til ikke vre fornyd med meg selv. Du sa kanskje at jeg ikke hadde noe klage p. At alle har gode og drlige dager. Men for meg er det litt mer komplisert enn som s.

Dere som ser meg n, ser ikke alt som ble sagt til meg i syvende og niende. Eller hva som ble gjort mot meg. Dere ser ikke de kveldene jeg grter meg i svn fordi livet ikke gir mening, eller ikke klarer st opp fordi jeg ikke kjenner glede. Dere ser meg ikke kaste opp nr jeg har spist for mye til middag, og dere ser meg ikke som et ddt menneske som vandrer rundt i huset og ikke klarer snakke.

For dere s meg bare med masken min p. Og kanskje en gang i blant, fikk dere se meg s glad og oppspilt at du egentlig bare mtte le av meg.

2015 har endret meg mye. Det har ftt meg til innse at det har ikke noe si hva du gjorde p ungdomsskolen eller hvor kul du var p videregende. Det handler ikke om hvor mye penger du har, eller hvor hy den sosiale statusen din er. Det handler om de menneskene rundt deg som bryr seg. De som forstr deg. Og de som virkelig viser deg kjrlighet.

For uten de menneskene som har sett bak masken min, de som har spurt om det faktisk gr bra med meg, s hadde jeg ikke overlevd. Jeg har lrt meg at jeg m ta vare p de menneskene som gir meg noe, og at det er lov kaste ut de menneskene som ikke gjr det... Derfor er dette hva 2016 skal handle om for meg.





Jeg hper dette innlegget kan oppklare litt ting for bde venner, familie, bekjente og kanskje ukjente ogs. Kanskje det forklarer noe du husker fra vgs? Kanskje det forklarer noe du selv har tenkt, eller noe du har hrt? Kanskje dette fr deg til sprre en venninne en ekstra gang om det faktisk gr bra, fordi det er en mulighet for at gleden hennes bare er en fasade.

Og til slutt, det aller viktige: Det at du har lest dette forandrer ikke meg. Jeg er fremdeles den Anja dere alle kjenner, med eller uten diagnose. Med eller uten medisiner. Uansett hvor lenge du har kjent meg, har dette alltid vrt en del av meg...jeg har bare vrt veldig flink til skjule alt sammen.

Og jeg tenker at det er det som er viktig. Det er derfor jeg skriver dette. For som kompisen min sa til meg; jeg har mye makt. Og det er viktig at personer med makt er rlige. For det er det denne verden vi lever i n trenger. Den trenger rlighet og forstelse.

S ikke alle de som sliter skal fle seg like alene som det jeg gjorde.

<3

Jeg elsker hsten. Det er s fint. Og jeg fr ikke sagt det mange nok ganger. For jeg sier det hundre ganger. Kanskje tusen. Om og om igjen. Det er s fint. S stopper hjernen min. Jeg fr ikke forklart hvor mye det betyr for meg. Jeg fr ikke forklart hva jeg fler, eller hva jeg tenker. Etter et par setninger, eller den lille kommentaren om hvor fint alt er, s stopper hjernen. Jeg fr ikke skrevet mer. Jeg fr ikke sagt noe mer. Selv om det kjennes ut som om kroppen skal eksplodere. Kanskje implodere. Fordi hvert eneste lille atom beveger seg i kroppen min. Det skaper en elektrisitet. En spenning. Og det fyller meg med noe - noe jeg ikke kan sette ord p. Som om alle ordene har forsvunnet fra vokabularet mitt. Som om jeg ikke klarer fle hva jeg fler, selv om jeg samtidig gjr det.

Jeg aner ikke hvor mange mennesker som er innom bloggen i lpet av en uke. Jeg aner ikke hvem de er, hvor mange ganger de er innom eller hva de vil ha. Hva de forventer av meg. Hva de tenker, eller hva de sier til andre. Jeg fr bare meldinger om at jeg burde oppdatere. Fortelle mer. Fordi folk elsker flge med. Fordi alle er nysgjerrige.



Jeg kunne gjort det. Oppdatert hver eneste dag. Fortalt om alle de nye menneskene, alle de nye inntrykkene og flelsene. Hvor mye rart vi ser, hvor mye rart vi mter p og alt det syke vi opplever. Men hjernen min stopper. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang - det er s mye.

For meg virker det plutselig ikke interessant nok skrive om dagene mine her. Selv om det er noe nytt hver dag, inneholder dagene mye av det samme ogs. Jeg gr for eksempel den samme lange veien til skolen hver eneste dag. Hvor jeg bryter meg frem mellom turistene, i gater fylt med designer butikker jeg aldri har hrt om, mennesker jeg aldri kommer til se igjen, gule taxier og fotgjengerfelt, og enda flere mennesker. Jeg gr den veien to ganger hver eneste dag. Om det er regn, sol eller iskald vind. Og uansett hvor fin den veien kan vre, hater jeg den. Fordi jeg er s lei av den. Fordi den blir en del av hverdagen min. Selve New York har blitt en del av hverdagen min. Som det at jeg bare kan g ut av dren en sndagskveld shoppe. Eller g til Brooklyn Bridge eller ta banen til Central Park. Sirenene, tutingen, subwaykart, festingen, promotrer og press... Alt har blitt normalt. Det har blitt en vane. Og nr ting blir en vane blir de ikke like spesielle lenger. Noe som er litt skummelt. For vi lever faktisk i en helt annen verden her borte.

Om jeg virkelig ville kunne jeg sikkert skrevet lange innlegg hver eneste dag om hva jeg gjr og hvor vi drar. Hva vi ser og hva jeg flte. Skrevet alt p min mte, s det hres pent ut. S jeg fr formulert meg ordentlig. Ftt med alle detaljer. Og jeg skulle nske det var s enkelt. At bloggen var full av reflekterte innlegg. At det var det eneste som var der. For det var jo det jeg planla. Det var det bloggen min skulle vre. Noe annerledes. Hvor innleggene var spesielle. S perfekte og s elegante som jeg ville de skulle vre. S folk kunne bli imponerte. Men det er ikke s enkelt.

Problemet er kanskje at hvert eneste innlegg faktisk ikke kan vre s filosofisk og tankefullt som jeg egentlig vil det skal vre. Selv om hodet mitt er som det er, og tankene alltid vil vre der, kan det rett og slett bli litt mye. Jeg tror det blir for personlig - rett og slett litt for rlig. S jeg blir redd for at det ikke er bra nok. At folk latterliggjr det. Jeg er redd for at de ikke forstr. Fordi personlig er srt.



Det er aldri noen som har ftt spesiell god innsikt i alle tankene mine. Uten om bestevenninnen min, de f som har ftt lese litt av boken min og moren min. For jeg er vant til at man ikke snakker om snt. Fordi ingen snakker om snt. Jeg trodde jeg kunne endre det med bloggen. F opp litt flere yne.

Jeg hper fremdeles at jeg en dag kan gjre det ogs. Bare ikke akkurat n. Ikke her.

For jeg hper av hele mitt hjerte at jeg fr til boken min en dag. S alle som vil kan f lese, prve forst. For jeg vil publisere den boken. Jeg vil f den ut i verden. For kanskje klare skape en innsikt. Eller forstelse. Eller bare en reaksjon. Det var kanskje det som var litt av hovedpoenget med begynne blogge ogs. Men n er alt bare tomt. Jeg har p en mte ikke mer gi. Og det er helt latterlig flaut at det er n som jeg skulle begynne fortelle ting at jeg ikke har noe fortelle. Det er akkurat n, hvor jeg har mest skrive om at jeg ikke klarer skrive. Jeg orker ikke. Alt tetter seg igjen i kroppen og jeg fr ikke ut noe. Jeg fr ikke formulert meg p den mten jeg vil. Det blir p en mte aldri bra nok.

Som jeg sa da jeg begynte; jeg er ikke kort og simpel. Jeg kan ikke lage korte og enkle innlegg om hva jeg gjr, nemlig fordi det ikke er meg. For skal jeg frst gjre noe, s skal jeg gjre det ordentlig. Det er mye som fascinerer meg, og jeg vil dele den fascinasjonen med andre. Inspirere andre mennesker. Men jeg har rett og slett ikke tid til det her nede. For tiden gr s utrolig fort. Det er fem sndager igjen. Fem. Det er ingenting! Vi kan dra p fem brunsjer til, og det er det. S drar vi hjem igjen. Aldri mer dette livet. Og selv om det er litt deilig tenke p, er det litt vondt ogs.

Blogg er kanskje ikke helt noe for meg. Og at forsket ble litt mislykket er egentlig veldig skuffende... Likevel har jeg mange innlegg p lager, men om de vil bli publisert her eller om de kommer i en fremtidig bok, er jeg usikker p enda. Det fr bare tiden vise. For akkurat n skal jeg bare nyte de siste ukene og oppleve mest mulig!

Kos dere masse hjemme i Norge, eller hvor dere befinner dere. Det vet jeg i alle fall at jeg skal.

♥ AC -www.justaclife.tumblr.com







(Lnt fra gateway)

Halloween helgen var fantastisk. Fredagen begynte med at jeg stod opp tidlig for kle meg ut. Jeg og Sara hadde nemlig avtalt at begge skulle kle seg ut p skolen (jeg trodde faktisk at dette var noe alle skulle), men i lpet av torsdagen fant vi ut at vi var de eneste!! Men s gy det var. Vi hadde Marketing i 4 timer (med kostyme) fr flere med kostymer dukket opp klokken to. Da hadde vi masse leker og konkurranser, hele loungen var pyntet og det ble servert chips, brus og godteri. Super gy!! Videre gikk turen til vors hos noen andre jenter, s der ble vi en stor gjeng. Vi skulle nemlig p The Haunted Mansion Party.




Kostymet mitt - Black Swan









Selv om selve festen skuffet litt, hadde vi det kjempe gy p vors og det var dds gy se hvor mange som hadde kledd seg ut! Alle jentene hadde skikkelig fine kostymer, og alle gjorde noe ut av det. Da vi gikk rundt i gatene p Times Square, eller bare da vi gikk ut fra leiligheten til de som hadde vorset, mtte vi hundrevis av andre som ogs hadde kledd seg ut. Halloween er virkelig en stor greie her i USA, og det var skikkelig morsomt f oppleve det. Det eneste som var kjipt var at jeg ikke rakk f se Halloween Paraden... Men det fr g. Lrdagen var ogs helt fantastisk, med Halloween Brunch og fest.

Sjekk tumblrfor flere bilder :)

♥ AC

Skrevet 23:12, New York

Jeg elsker Halloween. Mye fordi det blir feiret p hsten, noe som gjr hele atmosfren helt spesiell, men kanskje mest fordi jeg elsker kle meg ut. Jeg kunne kledd meg ut p hver fest, jeg! Det er s gy. Det beste er nr jeg kan gjre mye ut av det og kjre det helt ut. Spesielt om jeg kan lage litt av kostymet selv!

Her kan dere se noen av hva jeg har vrt opp gjennom rene:



Cowboy&Indianer bursdag hos venninnen min i 2012. Har alltid elsket indianere, s det var gy endelig f kle seg ut som en!!





P-Party. Med noen gamle barnekostymer og mine egne klr ble det et ganske kult kostyme!


Dette kostymet lnte jeg av en venninne til Helt&Skurk russekroen i tredje. Her hadde jeg egentlig tenkt til vre Jessie fra Team Rocket i Pokmon, s jeg hadde laget klart kostyme (med hjelp fra mamma, selvflgelig) Det eneste jeg manglet var det rde hret... som gjorde at jeg droppet det. Det har jeg ogs angret litt p. Nr kan jeg vre Jessie igjen liksom? Haha



Bilder stjlet av Simen Knaldre

Hahaha, Halloween 2010!! Her hadde jeg ftt for meg at jeg kunne det skyggelegge. Jeg skulle liksom markere magemusklene, men det ble heller til at jeg fikk en utstikkende bolle p magen (skjnner ikke hvorfor jeg trodde det hjalp og legge yenskygge p hver sin side??)


Dette er desidert et av favorittkostymene mine. Halloween 2012 (2011 kommer lenger ned) Da var jeg en ddsengel!! Hjemmelaget glorie og greier.


Dette kostymet er ogs et av favorittene... Egen laget skjorte, linser og hoggtenner. Det beste var hoggtennene.


Hahah, her skilte jeg meg spass mye ut at jeg valgte vre en alv. Som dere ser har jeg vrt i skogen og hentet blader selv!

Og ja... Her kommer Halloween 2011. Bildet snakker for seg selv - frste og siste gangen vi gikk snn.

Jeg gleder meg som en liten unge til i morgen! Vi skal frst p skolen i morgen (jeg og Sara skal ha p kostymene vre allerede da), s p et arrangement p skolen, deretter videre p et Haunted Mansion Party, arrangert av noen av promotrene. Innimellom dette har jeg kjempe lyst til f med meg den store Halloween Paraden som skal g gjennom byen, men vet rett og slett ikke om jeg fr tid til det. I morgen skal vi p Halloween Brunch, s da m kostymet p da ogs :-) Jippiii

I r skal jeg vre noe helt spesielt som jeg aldri har vrt fr. Jeg tror det blir ganske bra!Det eneste som er kjipt er at jeg mangler en liten detalj som gjr at kostymet ikke er helt komplett... Og snne sm ting irriterer meg litt for mye, haha.

Hvilket kostyme likte dere best? Hva skal dere vre p Halloween?

♥ AC

Tid i New York: 20:52

Da var vi kommet oss hjem fra Florida. De som flger med p tumblr-en min s nok at de to siste dagene i Florida bestod av drlig vr, godteri og Frustrerte Fruer. Vi hadde ogs en del sykkelturer frem og tilbake fra Target. Men selv om vi ikke gjorde s mye, var det faktisk veldig koselig.



Hehe.

P lrdag da vi hadde kommet hjem beskte vi Times Square igjen og spiste p Hard Rock Cafe med Sara og kjresten.

P sndag gikk jeg og Malene p kino for se "The Maze Runner", som viste seg vre dds bra. Helt min type film! I tillegg til det hadde vi nesten hele kinosalen for oss selv.

Vi beskte ogs en diger kostyme butikk ved Union Square. Halloween er s sykt her i USA. Gleder meg virkelig til fredag!! Bde restauranter, cafeer og butikker begynte pynte for noen uker siden, og jeg hper jeg fr tatt turen opp til 5th Avenue for se hvordan det ser ut der. Har hrt at de gjr skikkelig mye ut av det!



I gr var vi frst p skolen, s vasket vi klr og trente fr vi dro ut p PHDsammen med noen av de andre jentene fra Gateway. Jeg gleder meg s sykt til komme hjem bruke bde vaskemaskin og oppvaskmaskin - vi har ingenting av det i leiligheten. Derfor m vi vaske opp for hnd, og g flere blocks for komme oss til et lite, merkelig vaskeri drevet av noen sinte asiatere. Blir redd hver gang jeg m sprre om jeg kan veksle til quarters(!!)

Meg, Ellen og Malene p PH-D i gr



Et bilde fra en annen gang vi var p PH-D.

Jeg liker skikkelig godt vre der (se hvordan det ser ut) Lokalet er kjempe fint og det er ikke like stappfullt som alle de andre utestedene vi drar ut p. Det er en rooftop lounge i 12. etasje i et bygg som heter Dream Downtown. Her er det bde hotell, restaurant og flere klubber (om jeg har skjnt det rett. Det er veldig stort)

Akkurat n ligger jeg og Malene i sengen vr (som vi veldig ofte pleier gjre). I hele dag har jeg skrevet p boken min, snakket med mamma, sett p Gossip Girl og bare slappet av. S n, for gjre noe produktivt, har jeg begynt skrive ned alt vi har gjort her i New York for finne ut av hva jeg "mangler" gjre. Vi har bare igjen 7 eller 8 helger fr vi drar hjem, s begynner bli litt stressa!!



♥ AC

Ettersom det ikke var gode transportmuligheter til Miami, ble det heller til at vi tok en sykkeltur og beske Deerfield Beach. Som sagt ble dette en dds lang sykkeltur (4timer til sammen) og vi var ute dobbelt s lenge. S i dag er vi ganske slitne, men turen var virkelig verdt det!











Haha, jeg og Johanne lekte oss litt p stranda. Ble mange morsomme bilder! Haha, her prvde jeg p noe jeg har sett p weheartit... Skal virkelig f til det til ordentlig en dag!



For en flikk-flakk alts!! Hahah



Etter vi hadde vrt p stranden i et par timer dro vi til en restaurant like ved vannet for spise mat. Og som om vi ikke var mette nok etter det, dro vi til "Crepe Cafe" og spiste dessert!!

Mm, pannekaker med nutella, jordbr, banan og vaniljeis.

En helt fantastisk tur!

♥ AC

Oh, where to start...

Mandag morgen forlot vi leiligheten vr i New York, etter en spontan avgjrelse om dra til Florida og beske slekninger av Johanne. De aller fleste andre fra Gateway har enten dratt til Miami eller s er de igjen i storbyen, og vi tenkte at siden Lighthouse Point ikke er s langt fra Miami, var dette en fin mulighet for oss. Vi forlot de sovende kompisene mine p rommet til meg og Malene, og fulgte Google Maps til bde Subway og flyplass. Alt gikk som smurt. Det var ingen problemer med verken subway, flytog, bagasje, innsjekking eller avreise, noe som var svrt overraskene. Man skulle tro at noe burde g galt p en tur som denne!

Da vi ankom flyplassen ble vi plukket opp av Christine som vi skulle bo oss. Vi kjrte hjem, og WOW - for et strk!! Det er villaer, badebasseng og yachter over alt! Huset deres er nydelig og skikkelig amerikansk - som resten av strket. De har ogs begynt pynte gatene til Halloween n, og det er s kult. Skal legge ut flere bilder i morgen.

Strket vi bor i heter som sagt Lighthouse Point, og er i nrheten av Fortlauderdale.

Bassenget i hagen p baksiden

Her sover vi!

Frste dagen vr her gikk vi en laaang tur for finne fram til en butikk. Til at det er s fint her, er det ganske de og lange avstander til forskjellige ting. Men som Christine sa er det nesten ingen som gr her i Florida - alle kjrer bil. Det er nok forklaringen.




Vi gikk egentlig mest for utforske omrdet, men ogs for finne en butikk. Men som sagt er det sykt lange avstander her, noe som frte til at vi ble borte i flere timer. OG at vi til slutt mtte bli hentet for komme oss hjem... Haha, surrekopper p tur! Vi fikk oss i alle fall litt kake, sjokolade og chips. Det var det vi var p leting etter!!

Og VET DERE HVA... Vi har ftt bedbugs i leiligheten vr hjemme i New York. S for at det ikke skal spre seg til dette huset, brukte vi dagen i gr (tirsdag) p steame rommet vi sover i, varmebehandle alle klr og sengety og trstespise... Dette suger skikkelig, og jeg gruer meg til komme hjem og gjre akkurat den samme prosessen der. S i dag har vi brukt dagen p noe helt annet! Skriver et innlegg om dette senere. N skal vi se p Pretty Little Liars og bare slappe av fr vi skal sove:)

Har dere vrt i Florida fr?

♥ AC

Tid i New York (Florida): 21:04

Hei alle sammen!

Som dere sikkert har skjnt har jeg heller begynt bruke Tumblr som blogg (justaclife.tumblr.com), men vil fremdeles blogge her om jeg vil skrive litt mer utfyllende. S hva har skjedd siden sist? Jo, den siste uken hadde vi to midterms p skolen, i bde Fashion og Marketing. Prvene var ganske vanskelige, men jeg tror det har gtt ganske greit. P fredag dro jeg ut med noen av de andre og spiste middag p Tao, etterfulgt av fest p Lavo. Samtidig som dette fikk jeg besk av to kompiser fra Norge, noe som resulterte i bli et stress fordi vi ikke fikk dem inn p nattklubben. De har tydeligvis en maks grense p antall gutter... Menmen.



Yeey, Caroline feiret bursdag!!

Guttene var hos oss litt lenger enn helgen, og vi fikk sett bde Times Square og Ground Zero sammen. Vi spiste ogs p en dds kul restaurant som heter "Hollywood Planet", og de fikk smakt bde Dunkin' Donuts og Frozen Yogurt. (Tror ogs de fikk krysset av noen flere ting p bucketlisten sin, men dette var ikke jeg vitne til) Vi var nemlig p Brunch p lrdagen og s dro vi til Florida mandag morning.





Naaaam



Brunchen er en av de morsomste tingene jeg har vrt med p her! Det var dds god mat, bra musikk og en fantastisk stemning. Dette skal definitivt gjentas, og da skal jeg bli med ut senere p kvelden ogs!!

I skrivende yeblikk er jeg, Malene og Johanne i Florida, omgitt av luksus villaer og yachter. Dette er vr andre dag her, og vi ligger rett ut i sengene vre etter en laaang dag, med avslapning p stranden, god mat p restaurant og Crepe Cafe, og sist men ikke minst... 4 timer p sykkel. Google Maps er ikke alltid til stole p, s vi har hatt to lange turer frem og tilbake til Deerfield Beach. Det vil komme flere innlegg fra Florida snart! Vi snakkes.

♥ AC

Jeg ville dra bort i hstferien. Det er rart si det, nr jeg p en mte allerede er borte. Jeg er i en helt ny by med helt nye mennesker, likevel ville jeg "komme meg bort". Se noe nytt. Oppleve noe nytt.Jeg lurer p om den alltid vil vre der... Den lengtingen etter komme seg bort.

Frst tenkte jeg p Mexico, men flybillettene var utrolig dyre. Til slutt ble det til at vi ikke skulle dra noe sted, og jeg tenkte egentlig at det var like greit. New York er enormt. Jeg kunne bruke hstferien p slappe av i leiligheten og utforske de stedene jeg ikke har sett enda. Dra p smturer. Men plutselig endret alt seg! Johanne kom nemlig p at hun har familie i Florida, ca. 40 minutter unna Miami. Etter noen meldinger hit og meldinger dit, bestilte vi flybilletter i gr kveld. S p mandag drar jeg, Malene og Johanne til Florida.N p mandag!!




, dette blir s kult!! Jeg gleder meg som en liten unge.

Har dere vrt i Florida fr?

♥ AC









P sndag feiret vi bursdagen til Malene i leiligheten vr med 15 andre jenter fra Gateway. Da Malene var ute satte vi opp lys, blste opp ballonger og hang opp forskjellige ting til hun kom hjem. Det ble s koselig!! Vi satte inn stoler fra verandaen og dro sengen til meg og Malene inn til stua, s til slutt fikk vi plass til alle jentene rundt et og samme bord.

Etter et utrolig koselig og morsomt vors dro vi videre til PHD p rooftop party, hvor vi har vrt et par ganger fr. Til slutt avsluttet jeg, Malene og Andrea kvelden med taco-nach hjemme hos oss. For en kveld!!




♥ AC

P lrdag hadde gateway arrangert tur til Six Flags Great Adventure i New Jersey. Denne lrdagen var selvflgelig en av dagene det regnet. Likevel var vi nesten en full buss som dro! Og det at det var drlig vr viste seg vre positivt:

Null mennesker!! Haha, det var nesten ikke k et eneste sted og i noen av berg-og-dalbanene fikk vi kjre flere ganger uten mtte g ut og inn igjen. Etterhvert ble vret bedre, s da kom folkene og det ble litt k p de strste attraksjonene.

Haha, ftt oss regnponsjoer!!









Jeg har vrt i en Six Flags park n gang fr, og det var p sprkreisen i California. Den parken l i en rken, og vi hadde stekende sol hele dagen. En stor kontrast til denne parken som l i en skog hvor det regnet hele dagen. I tillegg til det var det heller ingen skrikende italienere i New Jersey, og det var heller ingen som besvimte i ken (haha, Hannah...) Uansett, det var kjempe gy. Jeg elsker virkelig fornyelsesparker. Det fr meg til fle meg som et barn igjen. Og jeg kunne vrt et barn for alltid.

Haha, Sara med kreativ laget regnponsjo og GoPro p magen!!




Dette var definitivt en av de morsomste dagene jeg har hatt her i New York! Begynner bli litt lei meg for at jeg ikke skal vre med p klasseturen til Washington.. Tror det kommer til bli kjempe gy!

Som sagt, jeg er litt drlig til oppdatere her... S om dere vil se mange bilder kan dere flge meg p tumblr HER.

Har du vrt i en av Six Flags parkene?

♥ AC

Hei dere!

Siden jeg har blitt s drlig p oppdatere her, har jeg laget meg en annen type blogg... Nemlig tumblr! Rebekah, en jeg har blitt kjent med her borte, viste meg at hun hadde tumblr (theurbanindie), noe som viste seg vre genialt! Siden jeg tar en del bilder med mobilen og redigerer dem med programmene jeg har der, blir det ganske stress overfre dem til dataen for s legge dem ut her. Med tumblr kan jeg bare logge rett inn p appen og publisere bildene derfra.



Her kommer jeg til poste mange fler bilder (s slipper jeg spamme s mye p insta ogs). Akkurat n har jeg publisert mange innlegg for hver enkelte ting vi har gjort. Prvde gjre dette i samme rekkeflge som vi gjorde ting i, s jeg kommer snart til "ntid", haha. Det er litt gy ha en slags "tidslinje" over hva vi har drevet med.

Jeg kommer fremdeles til blogge her, men som dere ser oppdaterer jeg ikke like ofte... S jeg oppfordrer alle til laste ned tumblr som en egen app p telefonen sin og flge med der istedenfor, haha!!

♥ AC

Tid i New York: 11:02

I gr gikk jeg, Malene og Johanne ut for spise sammen med noen av de andre jentene. Vi dro til West Village og vandret til rundt fr vi fant restauranten vi ville spise p. Herregud s fint det er i West Village!



















Det var s koselig der. Det var et skikkelig "meg-strk", med mystiske trr og murbygninger. I tillegg var vinduene, butikkene og restaurantene pyntet med Halloween-effekter, noe som fikk meg fle at vi var p settet til en Halloween episode en eller annen tv-serie, og at jeg forventet en hel haug med barn i trick or treat kostymer.

Jeg gleder meg skikkelig til Halloween n. Det blir s gy oppleve feiringen her i USA! Vi driver allerede og snakker om hva vi vil finne p.



Dette var restauranten vi til slutt spiste p: Caliente Cab Co.



Det var sykt god mat der, men vi fikk veldig mye. Vi valgte f servert nachos fr maten, og hver gang en skl med nachos ble tom, kom de med en ny og fylte p. Vi ble dds mette allerede fr vi fikk maten!! Da alle var stappmette etter middagen, gikk vi fra West Village og tilbake til Soho, hvor vi kjpte oss Frozen yogurt og ble enda mettere, haha.

Har dere hrt om West Village fr?

♥ AC

Tid i New York: 19:30

I dag skulle jeg gjre intervjuer p et Cricket arrangement, som jeg ogs gjorde for 2 uker siden. Denne gangen var arrangementet mye strre og det var mange flere lag og spillere. S p formiddagen i dag ble jeg hentet av en bil igjen, og kjrt til Van Cortlandt Park i Bronx.





Det er veldig gy dra andre steder som ikke er s "vanlige" dra til. Jeg fr sett veldig mange forskjellig sider av New York, noe som er spennende. I dag gjorde jeg kun 3 intervjuer og tok litt bilder, fr jeg var ndt til dra hjem igjen.

Dette er forresten den gamleste bygningen i the Bronx!! Jeg elsker slike ting... Gamle murbygninger, store mystiske eiendommer, slitte, rustne gjerder... Det er bare noe ved det som fanger interessen min. Det er en av grunnene til at jeg har lyst til beske Green Wood Cemetery eller St. James Cemetery(vil vel helst det fordi jeg tror en av dem er kirkegrden i The Mortal Instruments, hehe)





Ellers s begynner det bli hst her ogs. Endelig. Jeg venter alltid p hsten. Jeg elsker hsten. Og ikke p samme mte som alle andre "elsker hsten", p grunn av kakao, varme pledd og filmkvelder. Ikke misforst meg - det er koselig. Men denne rsstiden er min yndlings rstid av helt andre grunner. Som gufset i vinden. Bladene. Regnet. Kulden. Tken. Selve lukten og flelsen av at det er hst. Det gjr noe med meg... I dag morges da jeg gikk ut av leiligheten var luften stikkende kald - noe den ikke har vrt hele oppholdet. Solen varmet ikke da jeg gikk i den, og gangfeltene var fulle av oransje og brune blader. Det gjorde meg rolig. Avslappet. Og egentlig ganske lykkelig.

Haha, jadajada, her kommer historien om hun som elsket gamle bygninger og visne blader... Neida. Jeg har bare en lidenskap for merkelige ting. Snne ting som ikke s veldig mange andre liker, eller i det hele tatt bryr seg om. Som regn. Men i det siste har jeg funnet ut at jeg faktisk liker at jeg er litt annerledes. Jeg liker at jeg er litt rar og liker spesielle ting. Det er jo det som gjr meg til meg - at jeg ikke er helt lik som alle andre.

Dere m tro jeg er gal... Kanskje jeg egentlig er det ogs.

♥ AC

Tid i New York: 18:16

N sitter jeg i sofaen i leiligheten og er akkurat ferdig med lage middag. Dette er nok den frste ordentlige middagen jeg har laget selv. Vi har laget noen felles middager, men som regel har jeg levd p pasta eller frokostblanding. De dagene jeg har hatt tid har jeg faktisk laget havrepannekaker eller havregrt til frokost, men det er sjeldent. Det er faktisk utrolig kjedelig lage middag kun til seg selv... Jeg skjnner veldig godt at mange velger enkle lsninger, snn som boksemat eller fjordland (skulle nske de hadde det her) MEN, i dag laget jeg min egne middag;

Grnnsakswok med stekt egg og kyllingnudler!!





Haha, grnnsakene var fra en fryst blandingspakke, og nudlene er bare vanlig nudler uten noe form for woksaus... S ja, det er ganske simpelt. Men det smakte godt!

Jeg fler at jeg har begynt komme inn i litt rutiner n - skole, slappe av, trene, s finne p noe (om vi orker). En av de frste ukene vi var her meldte vi oss inn p et treningssenter som heter 24 hour fitness og som kun ligger minutter unna leiligheten. I gr var jeg p min frste gruppetime med noen andre jenter fra Gateway. Timen het "Bodyflow" og var en blanding av yoga og pilates.



Dette var faktisk sykt gy!! Og det var veldig deilig.S dette er nok noe jeg skal fortsette g p. I tillegg til det har de Zumba p tirsdager og mange andre forskjellige aktiviteter hver eneste dag. I dag hadde jeg tenkt meg p noe som het "Bodycombat", men det ble det ikke noe av likevel. Jeg skypet heller med broren min, og s har vi tenkt oss p kino senere idag.

Det var skikkelig koselig snakke med broren min igjen! Han har nettopp flyttet til Kongsberg for g p videregende. Jeg har ikke snakket med han p en stund, s det var veldig gy hre hvordan han hadde det. Det virker som om han har det skikkelig bra. Han og fetteren vr bor sammen i en ganske stor hybel, s n lever de virkelig hybel-livet! Samtalen fikk meg til savne hjemme litt, s jeg gleder meg til se bde ham og resten av familien igjen til jul.


♥ ♥♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Haha , det bildet til hyre... 0 sminke. 0 voks. Elsker det for det om!

Hva har dere gjort i dag? Har dere hrt om bodyflow fr?

♥ AC

Tid i New York: 14:39

Jeg tenkte kanskje vise dere timeplanen min n for tiden. Vi har faktisk ikke s veldig mye skole her, i alle fall ikke i forhold til hva jeg er vandt til fra videregende.

P mandager begynner vi klokken ett. Da har vi fashion i fire timer, med pauser mellom hver eneste time. Tirsdager og torsdager har vi entrepenrskap fra ni til elleve. Selv om dette er dagene der vi m opp tidligst, er det ogs de diggeste dagene. Siden vi slutter s tidlig har vi hele dagen til gjre andre ting! P onsdager begynner vi klokka to og slutter ikke fr klokka seks... Dette er den kjipeste dagen. Jeg fler p en mte at hele dagen forsvinner. P fredager begynte vi egentlig elleve med markedsfring, men siden lreren ogs ville slutte tidligere, framskyndet vi timene til ti.




Alle fagene er veldig interessante, men jeg liker nok fashion aller best. Entrepenrskap er ogs veldig gy, men blir litt slitsomt i lengden. Vi er ndt til vre veldig kreative i dette faget, s vi fr mange morsomme oppgaver, men prve finne p nye ting hele tiden er veldig vanskelig. Det er blant annet i dette faget vi har et prosjekt vi skal holde p med gjennom de neste mnedene. Markedsfring er ogs veldig interessant, men jeg har jo hatt det samme faget som valgfag p videregende. Jeg fler det er litt av det samme "opp igjen", bare p engelsk. Alt i alt er jeg faktsik veldig fornyd med alle fagene!

Hres det gy ut?

♥ AC

Tid i New York:18:00

Heisann! N har jeg nettopp kommet meg hjem fra skolen. P mandager begynner vi nemlig klokka ett og slutter klokka fem. Samtidig som det er deilig f sove lenge, er det litt kjipt at hele dagen forsvinner til skole. Som jeg nevnte i forrige innlegg var jeg p Beacon's Closet i gr. Det er en butikk hvor de selger vintage/brukte klr, og hvor de ogs kjper klrne dine om du vil selge dem. Siden jeg hadde et par plagg jeg ikke brukte lenger tenkte jeg at jeg skulle gi butikken en sjanse og prve selge dem.



Det var s mange ting der!! Og som dere sikkert ser var det skikkelig trangt. I alle fall... Systemet foregikk som dette: Bakerst i butikken hadde de en disk hvor man kunne levere inn tingene man ville selge. Etterp ropte de opp navnet ditt og tok ut plagg etter plagg og fortalte deg hvor mye de ville gi for plagget, eventuelt hvorfor de ikke ville ha det. Jeg hadde for eksempel to skjrt jeg ville bli kvitt, men siden det begynner bli hst var ikke dette aktuelt for dem kjpe. De plaggene de ville kjpe satte de p prislapp p, og jeg kunne velge om jeg ville ha 35% av det i penger, eller 55% som jeg kunne bruke p klr i butikken.

Etter som jeg tenkte at det lnnet seg mest, s jeg meg litt rundt i butikken og fikk med meg et plagg hjem for en slikk og ingenting!

Ta-da! En super fin cardigan fra Saks 5th Avenue. Den var latterlig billig, og siden jeg fikk solgt noen av klrne mine ogs, betalte jeg nesten ingenting for den. Snne butikker burde vi virkelig hatt i Norge ogs! Her fr man seg billige klesplagg, i tillegg til at man lett kan kvitte seg med de man ikke bruker lenger. Skal definitivt dra hit flere ganger i lpet av oppholdet.

Ville du ha handlet p/solgt til en snn butikk om det fantes i Norge?

♥ AC
































Frst av alt m jeg bare si tusen takk til alle dere som har sendt melding til meg, angende forrige innlegg ♥Det betydde veldig mye. Jeg hadde virkelig ikke trodd at folk brydde seg om det der, men det viste seg at jeg tok feil. Noe jeg er veldig takknemlig for.

I dag gikk jeg en tur gjennom Soho og gjennom omrdet til NYU, noe som var veldig deilig. Vi var faktisk p omvisning p denne skolen for noen uker siden, s jeg var litt kjent i omrdet. I tillegg til det kjenner jeg igjen noen av stedene her fra Gossip Girl! Hensikten med gturen i dag var finne "Beacon's Closet". Det er en butikk som selger brukte klr/vintage og kjper klrne dine. Skal komme mer tilbake til dette i morgen i et eget innlegg :)

♥ AC

Tid i New York: 02:48

Fr jeg dro til New York gledet jeg meg som en liten unge til dette her. blogge. Dele bildene mine. Tankene mine. Bare vre meg, 100 prosent. Og for en gangs skyld la alle som vil se det. Lese det. Og vite at det der, det er Anja Catrine Vens og hennes merkelige, lille hode. Noe de aldri ville funnet ut av ellers.

Men uansett hvor stor lidenskap man har til noe, s tror jeg man alltid vil komme til et punkt der ting endrer seg. Atman begynner stille krav til seg selv, og sprre om det man gjr faktisk er bra nok.Man fr plutselig forventninger, ogdisse forventningene utvikler seg til press, som frer til atdet ikke blir gy lenger. For plutselig bryr man seg mer om hvor mange som liker og deler innlegget, eller kommenterer det, enn man bryr seg om det man faktisk skriver. se at innkjpsinnleggene mine fr fler kommentarer enn de innleggene jeg faktisk skriver en del, er helt rlig litt srt.

Jeg merket fort at bloggen ble akkurat som girlyyfashiion... det startet som noe gy, som utviklet seg til bli et stress. I girlyyfashiion sitt tilfelle var egentlig hovedpoenget inspirere andre. Til slutt ble jeg s opptatt av likes at jeg konsentrere meg mer om finne bilder jeg trodde ville f likes, istedenfor legge ut de som inspirerte meg. Jeg la ut bilder for s slette dem igjen. Flere ganger fr jeg ble ordentlig fornyd. Ogs var jeg egentlig ikke fornyd da heller.

Det er det som blir problemet med bloggen ogs... Jeg har nesten blogget i to mneder, og den gleden jeg flte de frste ukene har blitt til et press for holde lesertallet og kommentarene oppe. Jeg m si jeg virkelig synes synd p toppbloggerne, for dette presset her er jobben deres. Og deres press er uten tvil mye tyngre enn hva mitt er.

Selvflgelig, det er ikke bare p grunn av dette at jeg har sluttet oppdatere s ofte. Det er vel egentlig p grunn av selve New York. Hele denne opplevelsen. Jeg hadde forventinger da jeg kom hit - i bttevis. Og jeg vet ikke hva det var, om det ble for mange flelser og inntrykk som til slutt gjorde at jeg eksploderte og ikke kunne fle noe lenger, eller om byen rett og slett ikke klarte vekke de riktige flelsene. At jeg faktisk ble skuffet. Ikke misforst meg, New York er kjempe bra! Og jeg har det fint. Men dette var ikke i nrheten av hva jeg s for meg...

Da jeg satte meg p flyet til New York, trodde jeg alt ville ordne seg. At alt plutselig ville bli perfekt. Dette var jo hva jeg hadde hatt lyst til gjre s lenge. New York. Og her kunne jeg gjre akkurat hva jeg ville, flge lidenskapene mine og vre hundre prosent meg selv... uten noen bekymringer. Jeg hadde begynt blogge. Jeg kunne endelig f satt ord p alt jeg flte, vist alle bildene jeg tok og bare? blse i hva alle andre syntes.

Jeg ville vise at jeg kunne st p egne ben. At jeg var sterk. At jeg ikke brydde meg. At jeg fulgte drmmene mine, og at alt i livet mitt lste seg.

For jeg trodde virkelig at alt ville ordne seg nr jeg var her. At jeg ikke kom til fortsette vre s lei meg. At jeg ikke grt s mye. Ikke tenkte s mye. Og at jeg for en gangs skyld bare kunne leve uten tenke over hvorfor. At jeg sluttet stille s mange sprsml.

Og uansett hvor mange som sa til meg at ting ikke kom til ordne seg for meg bare jeg dro et annet sted, tviholdt jeg p tanken. Jeg var s sikker p at dette var lsningen.

Det jeg har sett i lpet av denne frste mneden her i New York er bde imponerende, skuffende, fantastisk og helt kvalmt. Virkeligheten har virkelig truffet meg som et hardt slag i trynet. Knust noen deler av meg - men likevel inspirert andre. New York var et av de stedene der jeg trodde alt ble bedre, hvor jeg trodde jeg ville trives. At dette var meg, og hvor jeg hrte til. Men problemet som jeg virkelig har ftt kjenne p de siste ukene, er at jeg egentlig ikke helt vet hvem jeg selv er enda. For oppholdet her fr meg til sette sprsml ved hva jeg faktisk liker. Hvem jeg faktisk liker, og hvem jeg gr over rens med. Hva meningene mine er, hva jeg virkelig brenner for,hvem jeg vil vre, oghvorfor.

Jeg tar fremdeles masse bilder, og jeg skriver masse. Det er ikke derfor jeg plutselig er litt stille p bloggfronten.Det handler bare om hva som er passende publisere her og ikke.For tankene mine har ikke roet seg her borte, slik som jeg hpet p at de ville. De har doblet seg. Trippeldoblet seg. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjre av alt kaoset. Og det pvirker meg veldig.

Jeg har det bra her alts - jeg har det. Det er mange flotte mennesker her, byen er helt fantastisk og mulighetene er rundt hvert eneste hjrne! Jeg skulle bare nske jeg klarte senke skuldrene litt og nyte det snn som jeg burde, istedenfor begrave meg selv i tanker det egentlig ikke er noen som forstr.Spesielt ikke jeg.

S dagene her gr veldig opp og ned. Jeg vet ikke hva jeg vil enda, hvor jeg vil eller hvem jeg vil dit sammen med. For ting er vanskelig...

...men jeg prver likevel

♥ AC

Tid i New York: 18:19

I gr ventet en stor, sort bil utenfor leiligheten vres. Egentlig var det flere som skulle bli med meg til Queens, men etter litt frem og tilbake ble det til at jeg dro alene. Sjefen p treningssenteret jeg trener p, 24 hour fitness, hadde tidligere spurt om jeg ville gjre noen intervjuer p sportsarrangementet hans som skulle foreg i Baisley Pond Park. Det ble arrangert av American College Cricket, hvor han er president. Da jeg takket ja til dette, ante jeg ikke hva cricket var, hvilken park vi skulle til eller hvor mange som i det hele tatt kom til vre der. Noe jeg heller ikke ante, var at disse intervjuene skulle bli sendt p TV!!







Jeg hadde forsttt det som at Lloyd ville ha intervjuer som han kunne bruke til hjemmesiden sin, youtube og andre ting, men dette var visst bare i tillegg. Rett fr vi skulle filme det frste intervjuet, overhrte jeg noe om nr det skulle bli sendt p tv og jeg klarte ikke holde igjen et forskrekket: "Is this going to be shown on TV?" og de bare begynte le. Skulle virkelig nske jeg kunne sett ansiktsutrykket mitt i det yeblikket. Haha! Man kan si jeg plutselig flte press.

Her ser dere Lloyd til venstre. Haha, stolt med mikrofonen i hnden.






Pokalen til vinnerene.

Her har vi da lagene som spilte finalen. Harvard vant!! Jeg fikk ren av dele ut bde medaljene og selve pokalen, noe som var utrolig morsomt! Jeg er s glad for at jeg takket ja til dette, selv om jeg var ganske usikker en stund. Det var virkelig en opplevelse, jeg mtte mange forskjellige mennesker og n blir jeg faktsik sendt p amerikansk tv ogs!

♥ AC

Tid i New York: 00:11

Wow. Bare wow. For en utrolig opplevelse. Og for en stemning! Etter kjp av bde Yankee capser og skumgummifingre var vi klare. Frst skjnte jeg ingenting av spillet, men etter litt forklaring ga det faktisk litt mening. Selv om spillet ble litt spennende etter reglene var p plass, var det ingenting som slo selve stemningen p stadioen.



Peller s i nesa daa









♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

Yeee, Yankees vant!!

Dette var virkelig en opplevelse, og jeg er s glad for at vi dro! Det ble solgt mat og drikke der vi satt, det ble spilt av musikk, arrangert klapping og blgen, spilt av "baseball-lyder" jeg ikke ante fantes andre steder enn p Wii-spill, og noe av det beste var kanskje SmileCam. Kameraene filmet tilfeldige folk rundt i publikum og plutselig var de p storskjermen! Hahah, reaksjonene kan ikke beskrives. Dette var virkelig gy!

Har du vrt p Baseballkamp fr?

♥ AC

Skrevet 22:50, 18.september

Happy Birthday to Johanne!!

I dag var det Johanne som fylte r. Kvart p syv ringte vekkerklokken min, og tross hvor trtte vi var skrev vi kort, dekket p bordet og fant fram bursdags cupcaken. Etter noen runder med latterkramper fikk vi oss endelig til marsjere inn p rommet til Johanne og vekke henne med sang og dans. S laget vi pannekaker og hadde en lang og god frokost sammen.

Etter skolen dro vi deretter til Central Park hvor vi samlet en liten gjeng til bursdagspiknik, hvor vi spiste snacks, lo og koste oss. Vi gikk ogs litt rundt i parken, og herregud for en fin park!! Jeg blir helt mlls. Alle flelsene mine bare forsvinner - det er alt for mye som skjer p engang. Jeg som egentlig pleier vre overfylt med flelser er bare... litt tom egentlig. Fordi jeg klarer ikke helt skjnne at dette faktisk er virkelig. Det er jo akkurat som p film!

























Her mangler selve bursdagsjenta...



<3Malene

Etter pikniken rakk vi en liten tur hjemom, fr vi dro til Little Italy for spise middag. Markedet er fremdeles der, s etter en god middag gikk vi rundt i gatene og smakte p litt forskjellige ting fra bodene. For si det snn: Jeg er stappmett n.

Vi snakket egentlig om se p en kino ogs, men alle var s slitne og vi orket ikke stresse med det. I morgen skal noen av oss til NYU rett etter skolen for sjekke ut universitet og p kvelden skal vi p Yankees kamp!! S n m jeg hoppe i seng fr jeg sovner. God natt!

♥ AC

Har dere hrt om Kickback fr? Det er en helt genial mte spare penger p! Om dere bestiller masse fra Nelly (som jeg gjr) eller generelt liker veldig godt handle p nett, kan dere spare masse ved registrere dere p Kickback. Hvis du gr inn p Kickback fr betalingen din og deretter viderefres til siden du skal bestille fra, s blir belpet ditt registrert p Kickback og du fr tilbake prosenter av det du kjper for i form av penger!! Du kan til og med f det rett inn p konto.



G inn her pKickBack.noog registrer dere n!

♥ AC

Little Italy er s fint n. Det er marked der, s gjennom hele Mulberry Street er det satt opp forskjellige spillboder, restauranter, matvogner og iskrembarer. Det henger lys i trder over hele omrder, luften er full av ryk og matosog lyden av menneskene som snakker med hverandre er uunngelig. Lukten, alle lydene og stemningen skaper en fantastisk atmosfre. Det er s fint at det er vanskelig sette ord p det.



















Jeg liker vandre rundt alene. bare observere alt som skjer rundt meg, med musikk p rene og et kamera i hendene. Det blir som terapi for meg. For jeg liker veldig godt ta bilder, jeg har bare "glemt det bort litt" de siste rene. Fr hadde jeg med meg kameraet hvor enn jeg skulle, og jeg tok bilder av absolutt alt ogs. S hadde jeg plutselig ikke tid til det lenger. Akkurat som det at jeg ikke har tid til tegne lenger. Eller det at jeg sluttet p teatergruppen min, fordi jeg flte jeg ble for gammel. Og det er egentlig veldig trist. For det var faktisk tre av de tingene jeg likte best gjre. Nr jeg tenker tilbake p det, var det alltid som om jeg forsvant inn i min egen verden. For jeg kunne faktisk gjre noe. Jeg kunne vre noe. Lage noe. Vre kreativ. For jeg liker vre kreativ. Jeg har bare glemt det litt. Og unnskyldningen har vrt at jeg ikke har hatt tid. Men sannheten er at det er andre ting som har tatt den tiden. Ting som egentlig ikke gjr meg like glad. Ting som egentlig ikke gjr noen ting godt for meg i det hele tatt.

De siste rene n har jeg nesten ikke sett p en eneste film, eller en eneste serie uten sitte med mobilen, lpe rundt og fikse ting, eller trene samtidig. Fordi jeg flte jeg kastet bort tiden min ved bare sitte der og se p noe. Men brukte jeg egentlig tiden min til noe annet fornuftig? Egentlig ikke. Jeg tror det at jeg skulle fokusere spass mye p bruke tiden til det absolutt ytterste, bare hadde en motsatt effekt. Jeg fikk ikke gjort alt jeg ville gjre, fordi jeg var for opptatt med planlegge ting jeg burde gjre. Jeg stresset s mye rundt til jeg til slutt glemte hva jeg egentlig skulle. Det er ikke sunt. Og det er det jeg m passe p ikke gjre her i New York.

For det er veldig deilig nr jeg bare kan ta meg en tur ut av leiligheten, akkurat som denne. Helt alene. Og bare... G. Ta bilder. Nyte tiden og bruke den p akkurat det jeg har lyst til bruke den p. Nemlig noe som gjr meg glad.

♥ AC

Tid i New York: 23:23


Dagen i dag startet med psregn, en subwaytur som tok oss med feil vei, som ble fulgt opp av en taxitur med en sjfr vi ikke skjnte bret av hva bablet om. Midt oppi alt dette hadde jeg ogs kjpt med en cupcake til Ragni, som jeg og Johanne s srt prvde ta vare p. Det endte med en stresset og klissvt Anja, en most cupcake og at vi kom for sent til timen... For en morgen.

Likevel ble det bra til slutt. Vi fikk tak i lys til den moste cupcaken, kom oss til Hard Rock Cafe i Times Square hvor Ragni hadde reservert bord, og spiste oss stappmette p god mat og en svr dessert. Jeg hadde aldri spist p Hard Rocks fr, s dette var frste gang. Jeg m si meg veldig fornyd!

Bursdagsbildet i r. Her har vi da ballonger i bikinitoppene... Virkelig kule alts.

Stt lite bilde som ble brukt som kort









Haha, disse var virkelig SVRE alts! Servitren vr sa at vi burde dele dem, men siden alle absolutt ville ha sin egen dessert bestilte vi en hver. Haha, fy sren, bare sjekk hvor stor den er i forhold til ansiktet til Ragni p bildet over dette!! Ingen klarte spise opp (faktisk ikke jeg heller).Men dette er noe av det beste jeg har smakt!Anbefaler virkelig alle smake p denne herligheten.

Tross den kjipe morgenen, ble til slutt dagen utrolig koselig og jeg tror alle koste seg kjempe masse♥

Har du spist p Hard Rock Cafe fr?

♥ AC

Tid i New York: 17:50



I dag var vi p Enk Couterie Fashion Trade Show p Jacob Javits konferansesenter. Dette er det strste og beste fashion trade showet i New York, hvor de strste designerne viser frem kolleksjonene sine. Det var syykt mye se p! Det var ogs utrolig mange merker og designere jeg aldri har hrt om fr, men det var noen kjente ogs, som Wildfox og Steve Madden.

De hadde ogs et omrde som de kaller TMRW (tomorrow) hvor nye designere fr prve seg, og forhpentligvis fr oppmerksomhet fra kjperne som kommer fra store butikker og bestiller inn kolleksjoner til vren.

Etter noen timer ble vi ganske slitne, og bestemte oss for g hjem. Men fordi vi har i oppgave p skolen g innom Saks eller lignende butikker, tok vi turen innom Saks p 5th Avenue. Da fikk jeg sett bde Rockefeller og det sykeste varehuset med merkeklr og sko!! Herregud. Hele ttende etasje var bare sko...





Etter dette klarte jeg faktsik finne frem til riktig subway helt alene og ta den hjem igjen - helt uten problemer!!

Har dere vrt p en messe som dette fr? Eller har dere kanskje beskt Saks?

♥ AC


Tid i New York: 18:58


































Jeg skal helt rlig si at jeg ble fylt med en slags lykke da vi ankom Coney Island. Stranden, karusellene, matkioskene og veiene... Det minnet meg om stedene vi beskte da jeg var p sprkreise i California, (ja, jeg elsket sprkreisen og kunne snakket om den for alltid) og ja... Det var bare utrolig fint der.

Det er faktisk en stund siden jeg har flt den samme gleden som det jeg gjorde i dag. Bare det se alle de forskjellige barnekarusellene, tanken p spise sukkerspinn og frozen yogurt, latter og nye venner... Det gjorde noe med meg. Det gjorde ting annerledes. Det fikk meg til ville dra flere steder. Bare sette meg p t-banen og dra akkurat dit jeg fler for dra og se akkurat hva jeg vil se. For det er n jeg har muligheten. Og det er jo nettopp det som gjr meg glad.

Har du vrt p Coney Island fr?

♥ AC

Tid i New York: 11:37







P fredag inviterte vi til tacokveld i leiligheten vr med film og kooos. Vi trykket sammen syv jenter i den lille stua vr, spiste taco, chips, sjokolade og s p komedier. Kind of a clich, men det var kjempe koselig♥

I gr var vi ute en tur og endte opp p en suite-fest litt lenger opp p Manhatten (ddskult). Om noen sekunder drar vi til Coney Island med klassen for spille volleyball, fotball og bli litt bedre kjent, s n m jeg lpe. VI snakkes!
♥ AC

Tid i New York: 11:36

Etter som det var 9/11 i forgrs, hadde vi tenkt til se lysene fra Ground Zero fra Brooklyn Bridge. Vi fikk hre at dette startet klokken seks, s da tiden var inne var vi p plass p broen - uten tenke p at det var lyst ute... S det endte med at vi fikk huket av en av tingene p Bucketlisten vr: nemlig oppleve Brooklyn Bridge p dagtid. Jeg hadde tatt med kameraet mitt og gledet meg skikkelig til ta litt bilder igjen (har lagt igjen kameraet de fleste dagene n, og bare brukt mobilen) men jeg haddeselvflgeligglemt putte i minnekortet... S da ble det mobilbilder likevel.






Selv om jeg kun brukte mobilen, ble det faktisk ny header p meg! Jeg er s glad for at jeg kjpte iPhone 5s. Det gjr liksom ikke s mye om jeg glemmer kameraet, fordi mobilen tar faktisk sykt fine bilder. (Og som dere ser under s har jeg noen ste roomies som ogs liker bruke kamera)





Haha, se s like!! Og det morsomme er at bildet bare ble tatt helt tilfeldig.


For en dag alts! Vi fikk aldri sett lyset, noe jeg syntes var litt trist... Men vi brukte kvelden i Little Italy, hvor det er et stort marked! Her var da kameraet et stort savn, men heldigvis skal det vre pent i elleve dager. S jeg har nok av kvelder til ta flere bilder. Dere aner ikke hvor koselig det var der. Smale, mrke gater lyst opp av forskjellige lys og rader med lyskuler. Fantastiske restauranter som har flyttet seg ut i gatene, side om side med et hav av salgsboder med alt fra forskjellige matretter og desserter til cd-er og klr. Og mennesker. Mennesker over alt. Jeg elsker slike kvelder.

Hva synes dere? Har dere vrt p Brooklyn Bridge? Eller i Little Italy?

♥ AC

Les mer i arkivet August 2017 Januar 2016 November 2014
Anja C. Vens

Anja C. Vens

22, Gol


Kontakt:
anjacatrine@hotmail.no

girlyyfashiion@gmail.com



Kategorier

Arkiv

Siste innlegg




hits